Å forstå mennesker med ADHD kan være vanskelig. Denne korte historien om en tenåring med ADHD kan gi et glimt av deres verden.
En behandlingsplan innebærer ofte en avveining mellom atferdsterapi og medisinering. Når medisiner blir brukt som en del av behandlingsplanen, er det ett av de mest effektive verktøyene for å redusere symptomene. Leger bruker ulike typer reseptbelagte legemidler i kombinasjon med rådgivning for å behandle forskjellige typer ADHD-atferd. Hver behandling har sin egen måte å bidra til å holde symptomene under kontroll på. Snakk med legen din dersom du har observert noe atferd som er beskrevet i symptomene. Legen kan foreskrive en tilpasset behandlingsplan sammen med deg og din ungdom.
Selv om ADHD er en av de mest vanlige nevropsykiatriske funksjonshemningene hos barn, har ikke ADHD hos tenåringer blitt studert i noen større utstrekning. Forskning viser at så mange som 70 % av barn med diagnosen ADHD også har vedvarende symptomer i ungdomsårene, og ca. 50 % opplever symptomer inn i voksenlivet.
ADHD hos jenter forblir ofte uoppdaget. Selv om Anna er veldig smart, synes lærerne at hun er vimsete og litt av en dagdrømmer.
Anna har alltid vært uorganisert, enten det gjelder rommet hennes, skoleskapet eller skolenotatene hennes. På grunnskolen var hun veldig flink, men presset på ungdomsskolen gjorde henne sliten, noe som påvirket skolearbeidet. I de tidlige tenårene hennes kranglet hun daglig med foreldrene sine, og etter en rekke problemer besluttet Anna i samråd med foreldrene å søke hjelp fra en lege.
Forskning viser at mange barn med diagnosen ADHD også har vedvarende symptomer i ungdomsårene, og minst 50 % opplever symptomer inn i voksenlivet. (Kilde: Børneliv i kaos – om børn og unge med ADHD. 2012)
Uten behandling viser mange tenåringer med ADHD forverrede skoleprestasjoner, de får problemer og står i fare for å utvikle avhengighetsatferd. De kan også få økt antisosial atferd, og noen ganger ende opp i kriminalitet, med påfølgende negative konsekvenser for seg selv og familien.
Når barn med ADHD blir eldre endrer symptomene seg vanligvis; visse symptomer, inkludert impulsivitet, rastløshet, overdreven motorisk aktivitet, uoppmerksomhet og distraherbarhet kan bli mindre tydelige. Derfor er det mange tenåringer som først diagnostiseres med den kombinerte typen ADHD som ikke lenger oppfyller kriteriene for denne typen ADHD som voksne. Impulsivitet – og hyppige utbrudd – forblir ofte et stort problem for mange tenåringer, som fører til problemer i skolen, på jobben, i familien og innen sosiale relasjoner.
Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller andre atferdsforstyrrelser forekommer samtidig hos ca. 40 % av barn med diagnosen ADHD. Hos jenter og kvinner kan ADHD være en skjult funksjonshemning, misforstått av skolen og den medisinske verden, noe som kan føre til at disse jentene og kvinnene lider i stillhet. (Kilde: ADHD Comorbidities. handbook for ADHD Complications in Children and Adults. Edited by Thomas E. Brown. 2009 American Psychiatric Publishing, Inc.)
Jenter og gutter som har ADHD blir ofte lett distraherte, og kan oppleves som om de:
En behandlingsplan omfatter ofte en nøye avveining mellom ikke-farmakologiske intervensjoner og medisinering. Når legemidler brukes som en del av en helhetlig behandlingsplan, er det ett av de mest effektive verktøyene når det gjelder å redusere ADHD-symptomer.
Hver behandling kan på sin måte bidra til å holde symptomene under kontroll. Snakk med legen din dersom du har observert noe av den ovennevnte atferden, og ønsker å komme i kontakt med noen å snakke med. Han eller hun kan bidra til å identifisere de ulike støttetiltakene som kan hjelpe den enkelte.
Se filmen om Elin og Patrik som begge har blitt diagnostisert med ADHD.
Hos jenter og kvinner kan ADHD være en skjult funksjonshemming, på grunn av måten symptomene manifesterer seg. Unge jenter med ADHD blir ofte ikke identifiserte og diagnostiserte før utfordringene deres i skolen bli kroniske og problematiske. Derfor lider mange jenter og kvinner i det stille. Les en studie om jenter og ADHD her.
For at behandling av ADHD skal lykkes, kreves et samarbeid mellom pasienten, nærmeste familie, helsetjenesten, skolen og eventuelt arbeidsplassen. Selve behandlingen er også basert på samarbeid – mellom atferdsterapi, endringer i hjem- og skolemiljø og medisin.
Personene på bildet har ingen relasjon til innholdet.