“ADHD er bare en diagnose som leger i økende grad bruker på vanskelige barn."
ADHD har blitt anerkjent som en funksjonshemming i mer enn 50 år. Fordi leger har økt kunnskap om funksjonshemmingen og lettere kan identifisere den, har ADHD-diagnoser blitt vanligere enn før. I USA diagnostiseres ADHD hos 3–5 % av befolkningen hvert år.
Myte: «Min sjenerte, dagdrømmende datter kan umulig ha ADHD! Jeg trodde det bare påvirket hyperaktive smågutter.»
Fakta: ADHD rammer både menn og kvinner, men sannsynligheten er 2–3 ganger høyere for at gutter blir diagnostisert enn jenter. Jenter kan ha mindre impulsiv eller hyperaktiv atferd enn gutter, men det betyr ikke at jenter ikke lider av ADHD. For mange jenter og kvinner er ADHD dessverre en skjult tilstand som ofte forblir udiagnostisert.
Myte: «Det er sannsynligvis all junk-fooden barna mine spiser som forårsaker ADHD.»
Fakta: Ulike kostholdsstudier har vist blandede resultater på ADHD-symptomer. Men det er alltid bra å holde generell allmennhelse, inkludert trening, hvile og ernæring, under tilsyn når det gjelder behandling av symptomer på ADHD.
Myte: «Hvis foreldrene oppdro barna sine som de gjorde i gamle dager, ville ikke barn fått denne irriterende og dårlige oppførselen.»
Fakta: Forskning har vist at dårlige foreldre og disiplin ikke forårsaker ADHD. Som med diabetes eller andre funksjonshemminger kan derimot foreldrenes deltakelse i behandlingen (strategier for å håndtere atferd og/eller legemidler) hjelpe til å lindre symptomene.
Myte: «Det er helt umulig at hun har ADHD! Hun har ingen problemer med å konsentrere seg om hva hun ønsker å gjøre, som å spille dataspill.»
Fakta: Folk som noen ganger kan konsentrere seg kan fortsatt ha ADHD. Personer med ADHD har til tider vanskelig for å utføre de fleste oppgaver, men de (som mange andre) kan fortsatt konsentrere seg om ting som interesserer dem og som de synes er morsomt, som dataspill.
Myte: «Fordi barn med ADHD ikke er så smarte som sine jevnaldrende, må de vanligvis plasseres i spesialklasser.»
Fakta: ADHD påvirker ikke intellektuelle evner. Barn som har ADHD uten andre tilleggsdiagnoser, er like smarte som alle andre barn. Men på grunn av symptomene gjør de det ikke alltid like bra på skolen som sine klassekamerater. Mange mennesker med ADHD har også lærevansker, som blir behandlet gjennom spesielle støttetiltak. De fleste barn med ADHD kan lykkes i vanlige klasserom med hjelp fra foreldre og lærere som bruker teknikker som positiv forsterkning, organiserings- og studieferdigheter og stimulerende instruksjonshjelpemidler.
Myte: «Det er enkelt. Når du har begynt å ta medisinene, blir du bra. »
Fakta: Selv om det ikke finnes noen behandling som kurerer ADHD, vil behandling som bl.a. atferdsterapi, psykososiale støttetiltak, tilpasning på skole- eller arbeidssted og medisiner avhjelpe og redusere symptomene ved ADHD.
Myte: «Det er bare en fase. Han vil vokse ut av det. »
Fakta: Barn med ADHD kan noen ganger vokse det av seg. Mange barn med funksjonshemning vil fortsatt ha ADHD symptomer in ungdomsårene og vi ved fra efterundersøgelser og klinisk erfaring at mindst 50% vil fortsat have ADHD ind i voksenalderen (kilde: Et børneliv i Kaos - om børn og unge med ADHD. 2012). Hyperaktive symptomer ser ut til å avta etter hvert som barna vokser opp, mens oppmerksomhetsproblemer ofte vedvarer inn i voksenlivet. Voksne med ADHD synes vanligvis at symptomene deres avtar gradvis etter hvert som de blir eldre. Symptomene kan også bli mindre belastende over tid, ettersom pasienter lærer effektive måter å håndtere dem.
Myte: «Jeg har ikke ADHD, fordi jeg ikke er hyperaktiv.»
Fakta: Hyperaktivitet er et symptom bare noen ADHD-pasienter er diagnostisert med. Det finnes tre typer ADHD: hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv, hovedsakelig uoppmerksom og kombinert type. Les mer i avsnittet om symptomer.
Personene på bildet har ingen relasjon til innholdet.